Telinet Fornybar bedrift!

OM UTVIKLINGEN AV KRAFTMARKEDET

Som et resultat av liberaliseringen av kraftmarkedet har lavprisselskaper som og vårt datterselskap fått en solid posisjon. For spesielt interesserte drar vi her gjennom noen hovedpunkter i utviklingen av markedet for elektrisk kraft de senere årene.

Liberaliseringen av strømmarkedet

Tidligere var det det lokale e-verket som hadde ansvaret for både transporten og innkjøpet av strømmen fra produsent til forbruker. Disse var stort sett offentlig eide. Som på mange andre markeder vokste det på åttitallet frem et ønske om å kommersialisere og konkurranseutsette slike tjenester. Et tilsvarende eksempel er fristillingen av telemarkedet, der Telenor (Televerket) tidligere hadde hatt monopol. Sammen med England var Norge de første til å liberalisere strømmarkedet. Det ble først gjort en oppdeling mellom transporten og omsetningen av strøm. Transporten lokalt skulle fortsatt det lokale energiverket stå for og ha monopol på. Dette betyr altså bygging og vedlikehold av ledningsnettet som går til de ulike bedriftene og husholdningene. Omsetningen skulle derimot konkurranseutsettes. Lavprisleverandørene og Telinet Energi er i konkurranse med en rekke strømselskaper i landet og er dermed viktige prispressere for å få lavere strømpris.

Strømbørsen

Dermed ble NordPool opprettet som en børs for strøm. Dette er en råvarebørs, der alle de ulike omsetterne, som for eksempel, møter produsentene og danner en pris hver time. På denne måten betaler små og store strømleverandører nøyaktig det samme for hver enhet strøm på et gitt tidspunkt. For å si det enkelt har nå det lokale e-verket ansvaret for nettet, transporten av strømmen, og tar betalt for dette. Omsetterne, altså kraftleverandørene, forestår innkjøpet av strømmen, slik at produsentene får betalt. Agva Kraft er altså et eksempel på en energibedrift med omsetningskonsesjon.

Prissammenligningstjener

Det er ingen gode prissammenligningstjenester for strøm til bedrift. Derimot kan sammenliningstjenester av strømpriser mot privatmarkedet gi en indikasjon. Eksempler på slike er den offentlige og private strømpristjenester som og

Salg av Nordpools verdipapirvirksomhet til Nasdaq

I tillegg til selve omsetningen av råvaren strøm, begynte den nordiske strømbørsen med såkalt finansiell omsetning. For at produsenter og leverandører skulle kunne sikre en pris, kunne man kjøpe verdipapirer som sikret kjøp eller salg av en gitt mengde strøm til en gitt pris på et gitt tidspunkt. Dette gjør at strømleverandørene kan levere for eksempel fastprisprodukter på strøm uten å ta risiko. Samtidig gjør det at finansielle aktører kan tape og tjene penger på å «vedde» på fremtidig strømpris. I dag er denne delen av NordPool solgt til den store, internasjonale børsen Nasdaq. Mens strømmarkedet ble deregulert på nittitallet har det vært en god del innstramminger de senere årene. Blant annet er det svært strenge regler for avtaletyper, betalingsformer og markedsføringer som strømleverandørene må forholde seg til. Disse reglene er på mange områder mye strengere enn for andre markeder i Norge. Det at og andre omsettere må ha konsesjon er i seg selv et eksempel på dette.

AMS

Siden strømprisen på NordPool dannes hver time, har det vært ønskelig at det også er mulig for private husholdninger å forholde seg til en timespris for å kunne tilpasse seg og jevne ut bunner og topper i løpet av et døgn. Tidligere har det kun vært store forbrukere, hovedsakelig bedrifter, som har hatt såkalte timesmålere. Dette er strømmålere som måler strømmen fra time til time og enten lagrer eller sender disse dataene videre fortløpende. Det er derfor satt et krav om at alle strømkunder skal ha slike målere innen 1. januar 2019, og det er allerede rullet ut hos svært mange forbrukere. I begynnelsen avdesember 2017 var man omtrent halvveis med installeringen. Kravet er at disse målerne skal være såkalte Automatiske Målings- og Styringssystemer (AMS) som kan kommunisere med både leverandør og forbruker. For å sikre konkurranse på valg av avlesningsutstyr, apper etc er det krav til at dette gjøres som en åpen standard. kan dermed utvikle løsninger der de priser strømmen fra time til time og tilgjengeliggjør pris og forbruk for forbrukerne fortløpende. I tillegg kan smarthusløsninger dra nytte av einleitung hausarbeit dataene til energi- og priseffektiv utnyttelse til fordel for forbruker og miljø. En fordel som mange synes er det aller viktigste er at man slipper å lese av strømmåleren manuelt. Det er imidlertid også kommet en del kritikk fra kundene rundt dette kravet. Noen hevder at systemet kan være helsefarlig, og det er faktisk åpnet for unntak ved attest fra lege og psykolog, men dette er i bruk i svært liten utstrekning. Andre kritikere hevder at det er en personverninngripen at noe så viktig som strømforbruket er tilgjengelig for mange i detaljert grad. Den største kritikken går på at det er en meningsløst høy, og pålagt, investering som forbrukerne til syvende og sist betaler for.

Leverandørsentrisk modell og Elhub

Fra markedet ble frigitt har det vært et krav om at nettleveransen, som det er monopol på og prisregulering av, skal være leverandørnøytral. Det vil si at nettleverandørens pris og kvalitet overhodet ikke skal påvirkes av hvilken strømleverandør du velger. Dette har vært særlig viktig fordi mange selskaper har hatt begge virksomhetsområdene. For å unngå sammenblanding har det derfor kommet sterkere og sterkere krav til funksjonelt skille. Det utvikles nå en såkalt elhub der alle målerdata skal samles inn og distribueres strømleverandøren. Dermed kommer man et skritt nærmere en leverandørsentrisk modell. Den innebærer at nettleverandøren ikke engang ser hvilken strømleverandør kunden har, de bare leverer og får betalt for tjenestene de skal utføre. Strømleverandøren har all kontakt med kunden. Dette innebærer at for eksempel Agva Kraft kjøper inn strøm og nettleie for kunden, kan fakturere alt samlet og har supportansvar og kundeservice både for salget av strømmen og får nettet. Dermed har kundene kun ett punkt å forholde seg til og det er umulig for nettleverandøren å få en rolleblanding.

Tariff basert på effekt

Det siste fra de regulatoriske myndighetene nå er at de ønsker en effektbasert tariff fra nettleverandøren. Hensikten er å jevne ut forbruket gjennom døgnet slik at ikke toppene nettet må bygges for blir for høye og kundene dermed kan spare penger. AMS-systemet muliggjør et slikt system. Det innebærer at kundene abonnerer på en viss effekt, og må betale mer per kWt i perioder de går over denne. Kritikere hevder at dette vil systemet vil være vanskelig for forbrukere å forstå og dermed svekke nettleverandørenes omdømme.

Felles Nordisk kraftmarked

Andre ting som har vært diskutert har vært å innføre et nordisk kraftmarked. I dag er dette markedet nordisk på innkjøpssiden (NordPool), men ikke på leverandørsiden. Et nordisk kraftmarked innebærer at kraftleverandører kan levere strøm på tvers av landegrensene. I dag er for eksempel eierselskapet til Agva Kraft, representert i både Norge og Sverige. Fortum er representert som strømleverandør i flere land. Men dette skjer i separate selskaper i land der lovgivningen er noe ulik og kundene ikke kan sammenligne priser på tvers av grensene.